HVA HAR KOMMUNIKASJON MED KULTUR Å GJØRE?

Alle levende vesener kommuniserer med hverandre verbalt, fysisk eller sanselig. Men, hva har dette med kultur å gjøre?

Av Nicole Rafiki

  Alle levende vesener kan kommunisere. Denne oksen for eksempel kommuniserer at den ikke er spesielt glad i å bli stukket med skarpe gjenstander. Foto: Anne-Kathrin Pries, Flickr

Alle levende vesener kan kommunisere. Denne oksen for eksempel kommuniserer at den ikke er spesielt glad i å bli stukket med skarpe gjenstander. Foto: Anne-Kathrin Pries, Flickr

Kommunikasjon handler om å sende et budskap verbalt, fysisk eller sanselig. Verbal kommunikasjon kan gjøres ved hjelp av språk og fysisk kommunikasjon foregår gjennom kroppsspråk. Når du uttrykker følelser bruker du sanselig kommunikasjon.  I dag kommunisserer millioner av mennesker digitalt gjennom internettet. De fleste av oss har en mobiltelefon som vi bruker til å ringe, surfe på nettet eller skrive tekster. Bedrifter og organisasjoner lager strategiske kommunikasjonsplaner for å nå ut til definerte målgrupper gjennom bestemte kanaler. elv om alle levende vesener kommuniserer kan en si at  menneskene har utviklet noen av de mest avanserte kommunikasjonsmetodene. Men, hva har alt dette med kultur å gjøre?

Lydskriften som samlet en nasjon

Kommunikasjon er nært knyttet til kultur. Noen vil faktisk gå så langt som å si at kulturer eksisterer på grunn av kommunikasjon. Vår felles historie viser klare fellestrekk mellom kultur og kommunikasjon. Før globaliseringen førte kulturene nærmere sammen hadde mennesker i begrensede områder utviklet sine egne former for kommunikasjon som de forstod sammen. Ashantiene i nåtidens Ghana for eksempel utviklet den avanserte fonetiske lydskriften fontomfrom, som kommuniserte nøyaktige budskap over enorme avstander uten å bruke det talte ord. Man lot heller trommene "snakke".

 

Ashantiene i Ghana utviklet et avansert fonetisk lydspråk, Fontonfrom. Kommunikasjonsverktøyet brukes fremdeles selv om færre forstår "språket" idag. Foto: Sweggs, Flickr

Det var ved hjelp av denne kommunikasjonsmåten at landsfaderen Osei Tutu I klarte å samle sammen mindre grupper til en nasjon som strakte seg fra nåtidens Ghana til Elefenbenskysten. Fontonfrom gjorde det også mulig for militære ledere å samle hæren på 10 000 menn som sloss mot 2500 briter i slaget ved Nsamankow i 1824. Fontomfrom brukes fremdeles ved kulturelle arrangement og kongelige seremonier idag selv om det er stadig færre som forstår 'språket'. 

Visuell kommunikasjon og gamle skriftspråk

Røyksignaler nær Uluru, Australia ca.1940. Signalene sier : "fremmede har krysset over til nabo-territoriet". Foto: National Library of Australia

Nordamerikanske urbefolkninger og aboriginerne i Australia er kjent for å ha utviklet en visuell kommunikasjon ved bruk av røyksignaler. De brukte visuell kommunikasjon til samme formål som Ashantiene. Røyksignalene kunne formidle beskjeder om fare eller værfenomener (se bilde til høyre). I det som vi idag kjenner som "vesten" og "det fjerne østen" kommuniserte man viktige budskap ved hjelp av skriftspråk allerede på 3000-tallet f.kr. Før romerne introduserte det latiske alfabetet på 600 tallet f.kr brukte den østgermanske folkegruppen goterne, saksere som bor i nåtidens Storbrittania og norrønne befolkninger i Skandinavia runer som skriftspråk. Japanerne brukte de gammelkinesiske skriftspråket Kanji før de utviklet sin egen skrift, Kana på 800-tallet evt. 

Den gangen måtte man reise fra ett sted til et annet og lære seg språket eller skaffe seg en tolk for å kommunisere med andre. Det var både dyrt, slitsomt og farlig for den vanlige mannen i gata. Derfor levde den største delen av verden isolert fra hverandre. Disse få eksemplene er ikke så mye som tippen på toppen av isfjellet, men de illustrerer godt hvordan ulike etniske og regionale grupper utviklet sine egne kommunikasjonsformer som ikke ville blitt forstått av fremmede som ikke kjente til kulturen.

  Før det latiske alfabetet ble introdusert av romerne på 600 tallet f.kr brukte germanske folk i Skadinavia og dagens Storbritania runer som skriftspråk. Foto: Dienstagsmädchen, Flickr

Før det latiske alfabetet ble introdusert av romerne på 600 tallet f.kr brukte germanske folk i Skadinavia og dagens Storbritania runer som skriftspråk. Foto: Dienstagsmädchen, Flickr

Kommunikasjon er blitt enklere

Nå trenger vi ikke en gang å reise deg fra sofaen for å lære om eller kommunisere med andre mennesker. Har du internettet tilgjengelig trenger du ikke en tolk en gang for å forstå fremmedsspråk. Google is your friend, er et populært uttrykk. Gjennom menneskehetens felles innsats utviklet det internasjonale fellesskapet plattformer som gjør det mulig å få kunnskap om nesten all type kommunikasjon. Felles internasjonale språk som engelsk, mandarin og kiswahili er gode eksempler på effektive kommunikasjonsverktøy som binder sammen store deler av verdens befolkning. 

Vi har heldigvis fått tilgang til en stor mengde informasjon gjennom internett,multimediene, reiser, migrasjon og kommunikasjonsteksnologien. I vår tid er det ikke helt utenkelig at en amerikansk artist lager en tekst til en indisk melodi som så blir hørt og forstått i New Zealand. Som nevnt innledningsvis bruker den største delen av verdens befolkning de samme mediekanelene som telefon, internett, skrift, foto og video for å kommunisere over kontinenter og landegrenser.

  Med litt personlig innsats kan vi bli gode til å kommunisere. Foto: Asim Bharwani, Flickr

Med litt personlig innsats kan vi bli gode til å kommunisere. Foto: Asim Bharwani, Flickr

..Men, det er fortsatt noen utfordringer

Men, det å ha kunnskap om en kultur og kommunikasjonsmetodene den bruker er ikke det samme som å forstå ideene eller verdiene som ligger bak. Vårt største oppdrag idag er først og fremst å orke å lære om flerkulturell kommunikasjon. Så må vi kartlegge de riktige verktøyene som skal til for å forstå, bruke og dra nytte av styrken som ligger i kunnskapen om flerkulturell kommunikasjon. Siden samfunnet vårt er preget av raske kulturendringer må kommunikasjonen vår utvikle seg i samme takt. I de neste artiklene vil vi skrive om hva denne takten er og hvilke verktøy som trengs for å skape den.