HVA HAR KOMMUNIKASJON MED KULTUR Å GJØRE? DEL 2

Vi kan lære mye om flerkulturell kommunikasjon av Drakes' store sommerhit "One dance".

Av Nicole Rafiki

Den 32 år gamle britiske artisten Kyla Reid satt og drakk te med venninnene sine i London da telefonen ringte. Til hennes store overraskelse var det rapperen Drakes’ musikkprodusenter som snakket i den andre enden. De hadde hørt sangen hennes «do you mind» på radioen i Canada og hadde samarbeidet med nigerianske Wizkid om å lage en helt ny versjon av den.

Slik ble det til at artister fra Canada, Sør Afrika, Nigeria og Storbritannia laget sommerens store kontinentale landeplage, «One Dance». Sangen som er en laget i den vestafrikanske sjangeren afrobeats gikk helt til topps på hitlistene i blant annet i Sveits, New Zealand, Ungarn, Lebanon og her hjemme. Hva var det som gjorde dette unike samarbeidet mulig?

Flerkulturell kommunikasjon er en omfattende prosess som krever riktig verktøy: Foto:  Thomas Szynkiewicz, Flickr

Flerkulturell kommunikasjon er en omfattende prosess som krever riktig verktøy: Foto:  Thomas Szynkiewicz, Flickr

Viktig med en kulturtolk 


Sist uke snakket vi om hvordan ulike regionale grupper dannet kommunikative mønstre som ville vært umulig å forstå av mennesker fra andre regioner. Det hadde en helt bestemt konsekvens for kommunikasjonen av viktige trekk ved de ulike kulturene. Dikteren Snorre Sturlason kunne for eksempel ikke fremføre norrønske skalderkvad (kongedikt) med ashantienes "snakkende trommer".

Flerkulturell kommunikasjon krever at man snakker et felles språk og forstår den kulturelle konteksten som kommunikasjonen dreier seg om. Foto: ukjent

Flerkulturell kommunikasjon krever at man snakker et felles språk og forstår den kulturelle konteksten som kommunikasjonen dreier seg om. Foto: ukjent


Ashantiene som aldri hadde sett eller følt hva snø er kunne heller uttrykke det norrøne konseptet fonetisk selv om de hadde overlegne kommunikasjonsverktøy som fungerte utmerket i sine lokale omgivelser. Aboriginerne kunne verken lese eller forstå runer på samme måte som norrønne og germanske folk ikke hadde sjans for å forstå røyksignaler uten å bli fortalt meningen. Kulturen var så så nært knyttet til kommunikasjon at det måtte en «kulturtolk» til for å forstå den. 


For Canadiske Drake, Britiske Kyla og Nigerianske Wizkid var det relativt enkelt å skape en kulturell kommunikasjonsprosess ettersom de alle er en del av den samme kulturelle konteksten og snakker det samme språket. Siden de hadde en felles forståelse for musikk sjenerelt og sjangrene afrobeats og hip hop spesielt var begge parter fortrolig med den musikalske konteksten. For å få til et samarbeid trengte de bare et felles språk og i dette tilfellet ble det engelsk. 


Tilgang til kommunikative verktøy 


Nå har vi tilgang til en stor mengde informasjon gjennom internett, multimediene, reiser, migrasjon og kommunikasjonsteknologien. Den største delen av verdens befolkning bruker de samme mediekanelene som telefon, internett, skrift, foto og video for å kommunisere over kontinenter og landegrenser. Det betyr likevel ikke at kommunikasjonen skjer av seg selv. 

Kommunikasjonen blir effektiv når budskap blir sendt og mottatt på et språk som blir forstått av begge parter i kommunikasjonsprosessen. Foto: ukjent

Kommunikasjonen blir effektiv når budskap blir sendt og mottatt på et språk som blir forstått av begge parter i kommunikasjonsprosessen. Foto: ukjent

Kommunikasjonen blir effektiv når budskap blir sendt og mottatt på et språk som blir forstått av begge parter i kommunikasjonsprosessen. Under produksjonen av «One dance» var det første steget at alle parter  hadde tilgang til de samme mediene – telefonen og radioen. Drake hørte Kylas’ sang på radioen og kunne ta kontakt med henne gjennom telefonen. 
En forutsetning for flerkulturell kommunikasjon er derfor en tilgang til kommunikative verktøy og en felles forståelse av den kulturelle konteksten der verktøyene skal brukes

6 GRUNNER TIL Å LIKE CECILIA BRÆKHUS ENDA MER

Det skal mye til å mislike hele Norges "First lady" etter lørdagens storseier. Her er 6 grunner til å like Cecilia Brækhus enda mer.

Av Nicole Rafiki

Det gikk nesten ti år før verdensmesteren Cecilia Brækhus fikk spille på hjemmebane. Her feirer hun med statsminister Erna Solberg, Foto: ukjent

Det gikk nesten ti år før verdensmesteren Cecilia Brækhus fikk spille på hjemmebane. Her feirer hun med statsminister Erna Solberg, Foto: ukjent

I juni 1981 ble loven mot profesjonell boksing vedtatt i Norge. Tre måneder senere ble Cecilia Brækhus født i den colombianske byen Cartagena. Ungjenta som vokste opp i Bergen drømte om å bli proffbokser i Norge, men ble nødt til å flytte til utlandet da hun innså at hun ikke kunne følge drømmen sin her. Det gikk nesten ti år før Cecilia Brækhus fikk lov til å bokse på hjemmebane. Sist lørdag vant hun to seire; hun ble verdens beste kvinnelige bokser og det fikk hun gjøre på Oslo Spektrum.  Det er ikke lett å mislike Brækhus etter den prestasjonen. Her er seks gode grunner til å like en tøffe dama enda mer.

1.    Brækhus vet hva hun vil  

Beinhard i ringen, myk utenfor. Cecilia Brækhus koser seg med fadderbarna sine. Foto: ukjent

Beinhard i ringen, myk utenfor. Cecilia Brækhus koser seg med fadderbarna sine. Foto: ukjent

Cecilia har vært en aktiv idrettsutøver siden barndommen. Før hun ble tenåring gjorde hun pappaen sin stolt som fotballjente. Men, allerede i 13 årsalderen visste Brækhus at hun ville noe annet. Hun begynte å trene kampsport tre ganger i uka uten at foreldrene fikk vite om det. Men, en dag kom sannheten frem. 
- Jeg vil ikke spille fotball mer, sa hun til faren en dag. Foreldrene var ikke så begeistret for det, men lot henne følge drømmene sine. Likevel gikk det et helt år før hun fikk lov til å begynne på kickboksing. Året etter kom hun med på landslaget og vant både i EM og VM før hun gikk over til profesjonell boksing i 2008. Resten er historie. 


2.  Hun jobber hardt 

Herretrening: Brækhus seiret i Oslo takket være trenerne Johnathon Banks (bilde) og Emiliano Casal. Foto: Nicole Rafiki

Herretrening: Brækhus seiret i Oslo takket være trenerne Johnathon Banks (bilde) og Emiliano Casal. Foto: Nicole Rafiki

- Akkurat nå er det jeg som sørger for at norsk boksing i det hele tatt får oppmerksomhet i media. Jeg jobber sju dager i uka, nesten hele året rundt, for dette, sa Brækhus til Bergensavisen i 2009. Ingen andre boksere har prestert på verdensbasis slik Brækhus har. Men, det har vært en bratt bakke opp til Oslo Spektrum.

I flere år har hun jobbet knallhardt for å komme til det øyeblikket da hun vant over franske Anne Sophie Mathis. I et intervju fortalte hun at hun trente to ganger om dagen, med én økt på formiddagen og den andre på ettermiddagen. Dessuten hadde hun en mannlig trener som «rundhjulte» henne på trener slik at hun kom i toppform før kampen. 

3.    Hun tør å være sårbar

Tøff dame: Cecilia Brækhus koser seg på photoshoot. Hun har ikke hatt det enkelt bestandig. Foto: ukjent

Tøff dame: Cecilia Brækhus koser seg på photoshoot. Hun har ikke hatt det enkelt bestandig. Foto: ukjent

Selv om Cecilia er en beintøff dame har hun ikke alltid badet i enorm suksess. Vi har sett henne vokse fra under 100 likerklikk på Facebook-bildene fra 2010 til over 19 000 etter kampen  1 oktober. Hun har gått gjennom perioder med økonomiske og helsemessige utfordringer. 

- Jeg måtte jobbe ved siden av og fikk ikke lønnen jeg trengte. Det tok på, sa hun i et intervju med Bergensavisen. Da hun flyttet til Tyskland tok det lang tid å få innpass i boksemiljøet og å bli anerkjent som en kvinnelig bokser. Brækhus jobbet hardt og presterte godt, men hun slet fortsatt med å få sponsorer slik at hun kunne fokusere på karrieren. 

 I 2009 hadde det tøffe treningsopplegget gått hardt utover helsa. I et intervju med Bergensavisen sa hun:
– Jeg var helt utslitt. Mentalt utslitt. Likevel klarte hun å trene seg opp til 29 kamper og vant alle.


4.    Hun er flink til å motivere seg selv 

Brækhus er blitt inspirert av de største boksestjernene. Her er hun med tidligere tungvekter Mike Tyson. Foto: Ukjent

Brækhus er blitt inspirert av de største boksestjernene. Her er hun med tidligere tungvekter Mike Tyson. Foto: Ukjent

Selv om Brækhus lever et liv i rampelyset og er en del av et idrettsmiljø der selvtillit og styrke er et absolutt krav for å lykkes, hender det at hun også trenger motivasjon. Hun har uttalt mange ganger at hun har sine forbilder, men hun er også god til å motivere seg selv. 

 - Man kan sitte på bussen og jobbe med seg selv. Man kan endre seg fra å ha tanker om at dette klarer jeg ikke, til å snu det til det motsatte. Det å takle stress, sa hun til Dagbladet i 2012. 

5.    Hun har en vinnende holdning 

Hvis du slår meg nå, fortjener du det nesten
— Cecilie Brækhus, Dagens Næringsliv (2011).
Tøffe damer: Cecilia Brækhus og Malala Yousafzai er begge forbilder. Foto: ukjent

Tøffe damer: Cecilia Brækhus og Malala Yousafzai er begge forbilder. Foto: ukjent

Cecilia Brækhus utstråler en positivitet som taler tusen ord. Vi har sett henne svare pent for seg i intervjuer og smile fra hjertet etter tøffe kamper. Hennes kampsnakk virker ikke truende, selvgod eller brautende, men oser av selvtillit. 
- For meg er ingen uslåelig. Men når jeg trener så hardt som jeg gjør og er så fokusert, skal du være god for å slå meg, sa hun i et intervju med Dagens Næringsliv i 2011.  

6.    Hun lar seg ikke stoppe av negativitet

Alltid blid: Brækhus lar seg ikke stoppe av negative kommentarer. Foto: Nicole Rafiki

Alltid blid: Brækhus lar seg ikke stoppe av negative kommentarer. Foto: Nicole Rafiki

Kjønn har vært et tema gjennom hele karrieren til Brækhus. I 2009 sa tidligere proffbokser Ole Klemetsen dette til Bergensavisen: 

–    Jeg synes ikke kvinneboksing er noe særlig pent. Damer skal være feminine og ta seg bra ut. Ikke stå i en boksering og pådra seg blåveiser. De burde heller være hjemme på kjøkkenet og gjøre det bra der.» 

Men, Brækhus mistet ikke motivasjonen sin av den grunn. Hun tok det helt med ro og svarte elegant:
-    For å si det enkelt: Ole Klemetsen skal bruke de neste ukene på «Skal vi danse», mens jeg skal bokse tittelkamp. De holdningene han kommer med hører til fortida.  Syv år senere kunne Aftenposten melde at Klemetsrud er blitt en fan. Rett før Brækhus’ historiske kamp i Spektrum sist lørdag fortalte en supergira Klemetsrud at han ikke bare var spent på kampen. Han var også litt misunnelig på hennes suksess. 

Det er ikke snakk om hvem som er sterkest. Det handler om å være lurest
— Cecilia Brækhus

 

 

HVA HAR KOMMUNIKASJON MED KULTUR Å GJØRE?

Alle levende vesener kommuniserer med hverandre verbalt, fysisk eller sanselig. Men, hva har dette med kultur å gjøre?

Av Nicole Rafiki

Alle levende vesener kan kommunisere. Denne oksen for eksempel kommuniserer at den ikke er spesielt glad i å bli stukket med skarpe gjenstander. Foto: Anne-Kathrin Pries, Flickr

Alle levende vesener kan kommunisere. Denne oksen for eksempel kommuniserer at den ikke er spesielt glad i å bli stukket med skarpe gjenstander. Foto: Anne-Kathrin Pries, Flickr

Kommunikasjon handler om å sende et budskap verbalt, fysisk eller sanselig. Verbal kommunikasjon kan gjøres ved hjelp av språk og fysisk kommunikasjon foregår gjennom kroppsspråk. Når du uttrykker følelser bruker du sanselig kommunikasjon.  I dag kommunisserer millioner av mennesker digitalt gjennom internettet. De fleste av oss har en mobiltelefon som vi bruker til å ringe, surfe på nettet eller skrive tekster. Bedrifter og organisasjoner lager strategiske kommunikasjonsplaner for å nå ut til definerte målgrupper gjennom bestemte kanaler. elv om alle levende vesener kommuniserer kan en si at  menneskene har utviklet noen av de mest avanserte kommunikasjonsmetodene. Men, hva har alt dette med kultur å gjøre?

Lydskriften som samlet en nasjon

Kommunikasjon er nært knyttet til kultur. Noen vil faktisk gå så langt som å si at kulturer eksisterer på grunn av kommunikasjon. Vår felles historie viser klare fellestrekk mellom kultur og kommunikasjon. Før globaliseringen førte kulturene nærmere sammen hadde mennesker i begrensede områder utviklet sine egne former for kommunikasjon som de forstod sammen. Ashantiene i nåtidens Ghana for eksempel utviklet den avanserte fonetiske lydskriften fontomfrom, som kommuniserte nøyaktige budskap over enorme avstander uten å bruke det talte ord. Man lot heller trommene "snakke".

 

Ashantiene i Ghana utviklet et avansert fonetisk lydspråk, Fontonfrom. Kommunikasjonsverktøyet brukes fremdeles selv om færre forstår "språket" idag. Foto: Sweggs, Flickr

Det var ved hjelp av denne kommunikasjonsmåten at landsfaderen Osei Tutu I klarte å samle sammen mindre grupper til en nasjon som strakte seg fra nåtidens Ghana til Elefenbenskysten. Fontonfrom gjorde det også mulig for militære ledere å samle hæren på 10 000 menn som sloss mot 2500 briter i slaget ved Nsamankow i 1824. Fontomfrom brukes fremdeles ved kulturelle arrangement og kongelige seremonier idag selv om det er stadig færre som forstår 'språket'. 

Visuell kommunikasjon og gamle skriftspråk

Røyksignaler nær Uluru, Australia ca.1940. Signalene sier : "fremmede har krysset over til nabo-territoriet". Foto: National Library of Australia

Nordamerikanske urbefolkninger og aboriginerne i Australia er kjent for å ha utviklet en visuell kommunikasjon ved bruk av røyksignaler. De brukte visuell kommunikasjon til samme formål som Ashantiene. Røyksignalene kunne formidle beskjeder om fare eller værfenomener (se bilde til høyre). I det som vi idag kjenner som "vesten" og "det fjerne østen" kommuniserte man viktige budskap ved hjelp av skriftspråk allerede på 3000-tallet f.kr. Før romerne introduserte det latiske alfabetet på 600 tallet f.kr brukte den østgermanske folkegruppen goterne, saksere som bor i nåtidens Storbrittania og norrønne befolkninger i Skandinavia runer som skriftspråk. Japanerne brukte de gammelkinesiske skriftspråket Kanji før de utviklet sin egen skrift, Kana på 800-tallet evt. 

Den gangen måtte man reise fra ett sted til et annet og lære seg språket eller skaffe seg en tolk for å kommunisere med andre. Det var både dyrt, slitsomt og farlig for den vanlige mannen i gata. Derfor levde den største delen av verden isolert fra hverandre. Disse få eksemplene er ikke så mye som tippen på toppen av isfjellet, men de illustrerer godt hvordan ulike etniske og regionale grupper utviklet sine egne kommunikasjonsformer som ikke ville blitt forstått av fremmede som ikke kjente til kulturen.

Før det latiske alfabetet ble introdusert av romerne på 600 tallet f.kr brukte germanske folk i Skadinavia og dagens Storbritania runer som skriftspråk. Foto: Dienstagsmädchen, Flickr

Før det latiske alfabetet ble introdusert av romerne på 600 tallet f.kr brukte germanske folk i Skadinavia og dagens Storbritania runer som skriftspråk. Foto: Dienstagsmädchen, Flickr

Kommunikasjon er blitt enklere

Nå trenger vi ikke en gang å reise deg fra sofaen for å lære om eller kommunisere med andre mennesker. Har du internettet tilgjengelig trenger du ikke en tolk en gang for å forstå fremmedsspråk. Google is your friend, er et populært uttrykk. Gjennom menneskehetens felles innsats utviklet det internasjonale fellesskapet plattformer som gjør det mulig å få kunnskap om nesten all type kommunikasjon. Felles internasjonale språk som engelsk, mandarin og kiswahili er gode eksempler på effektive kommunikasjonsverktøy som binder sammen store deler av verdens befolkning. 

Vi har heldigvis fått tilgang til en stor mengde informasjon gjennom internett,multimediene, reiser, migrasjon og kommunikasjonsteksnologien. I vår tid er det ikke helt utenkelig at en amerikansk artist lager en tekst til en indisk melodi som så blir hørt og forstått i New Zealand. Som nevnt innledningsvis bruker den største delen av verdens befolkning de samme mediekanelene som telefon, internett, skrift, foto og video for å kommunisere over kontinenter og landegrenser.

Med litt personlig innsats kan vi bli gode til å kommunisere. Foto: Asim Bharwani, Flickr

Med litt personlig innsats kan vi bli gode til å kommunisere. Foto: Asim Bharwani, Flickr

..Men, det er fortsatt noen utfordringer

Men, det å ha kunnskap om en kultur og kommunikasjonsmetodene den bruker er ikke det samme som å forstå ideene eller verdiene som ligger bak. Vårt største oppdrag idag er først og fremst å orke å lære om flerkulturell kommunikasjon. Så må vi kartlegge de riktige verktøyene som skal til for å forstå, bruke og dra nytte av styrken som ligger i kunnskapen om flerkulturell kommunikasjon. Siden samfunnet vårt er preget av raske kulturendringer må kommunikasjonen vår utvikle seg i samme takt. I de neste artiklene vil vi skrive om hva denne takten er og hvilke verktøy som trengs for å skape den.   

VI SØKER FRILANSERE TIL FASTE OPPDRAG

Brenner du for foto, skriving, video, grafisk design eller webutvikling? Da er du kanskje vårt nye team-medlem!

Rafiki media&kommunikasjonsbyrå søker en dyktig fotograf, skribent, grafisk designer og webdesigner for faste frilansoppdrag. Byrået vårt spesialiserer seg innen innholdsproduksjon for media og kommersiell kommunikasjon. Våre kunder er privatpersoner, bedrifter og organisasjoner i alle størrelser. Søker du hos oss vil du bli en del av et dynamisk team med base i Oslo som jobber landet rundt og internasjonalt.  Byrået vårt er opptatt av å styrke nye talenter og oppfordrer derfor studenter til å søke. 

Du er: 

Engasjert

Lærevillig

Fleksibel

Nøye

Kreativ

Vi tilbyr: 

Gode arbeidsvilkår med stor vekstpotensiale

Praktisk jobberfaring

Veiledning

Fleksibel arbeidstid

Lønn etter avtale

Interessert? send oss et par ord om deg selv, en CV og 2-3 arbeidsprøver innen 15.10.16 For mer info, kontakt Nicole på e-post: team@rafikimediacom.com. Vi gleder oss til å høre fra deg!

 

VI LANSERER VÅR NYE NETTSIDE OG VIL FEIRE MED DEG

Trenger du en ny hjemmeside, en blogg eller innhold? i september og oktober lager vi attraktivt innhold for redaksjoner og kommersiell kommunikasjon til ekstra god pris.

Vi hjelper gjerne din bedrift med redaksjonelle saker for nett eller trykte utgaver, rapporter idéutvikling, grafiske tjenester, tekst, foto, video, webløsninger, publikasjoner, magasiner, oversettelse (Fransk - Norsk, Engelsk - Norsk), reklame og sosiale medier.

Priser varierer avhengig av oppdragets art og omfang. Kontakt oss for mer informasjon! Vi er opptatt av å bygge et godt nettverk og levere det vi lover.

Media og kommunikasjonsbyrået Rafiki ble startet i 2013 av Nicole Rafiki. Det skal synes på arbeidet vårt at vi brenner for jobben vår. Vi leverer det vi lover. Test oss ut, davel! I september og oktober får du 50 % rabatt på alle våre tjenester.